Utslipps Trading System Japan

En europeisk strategi for lavemissionsmobilitet Brussel, 20. juli 2016 Spørsmål og svar Det globale skiftet mot lavkarbon, sirkulær økonomi har startet og tempoet akselererer. For å sikre at Europa forblir konkurransedyktig og vil kunne reagere på de økende mobilitetsbehovene til mennesker og varer, fastsetter kommisjonens strategi for lavemissibasert mobilitet klare og rettferdige retningslinjer for å forberede seg på fremtiden. Energiforeningens strategi bidrar til dette målet. Lavemissions mobilitetsstrategien rammer de tiltakene som Kommisjonen planlegger i de kommende årene, og kartlegger områdene der det utforskes alternativer. Det viser også hvordan tiltak på relaterte felt er knyttet og hvordan synergier kan oppnås. Det bør ses som et av verktøyene for å modernisere den europeiske økonomien og styrke sitt indre marked. Hovedelementene i strategien: - Øke transportsystemets effektivitet ved å få mest mulig ut av digital teknologi, smart prising og ytterligere oppmuntring til skiftet til lavere utslippstransportmoduser. - Fremskynde utplasseringen av lavemisjonell alternativ energi til transport, for eksempel avanserte biodrivstoff, fornybar elektrisitet og fornybare syntetiske drivstoff og fjerning av hindringer for elektrifisering av transport - Flytting mot nullutslippskøretøy. Mens ytterligere forbedringer av forbrenningsmotoren vil være nødvendig, trenger Europa å akselerere overgangen til lav - og null-utslippsbiler1. Byer og kommuner er avgjørende for leveringen av denne strategien. De implementerer allerede incentiver for alternative energier og kjøretøy med lavt utslipp, og oppmuntrer til modalskifte til aktiv reiser (sykling og turgåing), kollektivtransport og eller delte mobilitetsordninger, for eksempel sykkel, biltelling og bilbassing, for å redusere trafikk og forurensning . Endelig gjentar denne strategien Europas forpliktelse til å forfølge global innsats for å kontrollere utslippene fra internasjonal luftfart og sjøtransport. En strategi for å støtte jobber, vekst, investering og innovasjon: Styrking Europas konkurranseevne og stimulering av økonomien er en prioritet i Juncker-kommisjonen: - Strategien integrerer et bredere sett med tiltak for å støtte Europas overgang til lavkoolsøkonomi. Den identifiserer sentrale prioriteringer, for eksempel i forskning og innovasjon i lavemissions mobilitetsløsninger, som gir klarhet for fremtidige investeringsbeslutninger. - M anufacturing og serviceindustrien vil kunne planlegge sine investeringer og gjøre forretningsmessige valg med et mål fra midten av århundret i tankene. Europas overgang til lav - og null-utslippsfordeler vil bli akselerert, drivstoffeffektiviteten til lastebiler og trenere må øke. Barrierer for innovative mobilitetstjenester må fjernes. - Energisektoren og bensinleverandørene vil kunne planlegge investeringer i avansert energi for transport, for eksempel avanserte biobrensel. - Transport er en viktig arbeidsgiver. Arbeidstakere vil få hjelp til å skaffe seg de nødvendige ferdighetene for å matche den teknologiske overgangen til lavemissionsmobilitet innenfor rammen av New Skills Agenda for Europe. - Denne strategien gir en verktøykasse for beslutningstakere i medlemslandene. på regionalt og lokalt plan for å utforme sine strategier for lavemissionsmobilitet nær hvor problemene er mest følte. Tilgjengelig finansiering for å støtte tiltak: Strategien bygger på eksisterende mekanismer og midler. President Junckers Investeringsplan for Europa spiller en svært viktig rolle, med betydelige fremskritt allerede gjort med prosjekter som er i ferd med å finansiere under European Fund for Strategic Investment. I tillegg er 70 milliarder euro tilgjengelig for transport under Det europeiske struktur - og investeringsfondet. inkludert 39 milliarder euro for å støtte flyttingen mot lavemissionsmobilitet, hvorav 12 milliarder euro for lavkarbon og bærekraftig bymobilitet alene. Under forskningsprogrammet Horizon2020. EUR 6,4 milliarder er tilgjengelig for lavkarbon mobilitetsprosjekter. Fordeler for europeiske borgere og forbrukere: Når de er fullt implementert i medlemsstatene, vil det føre til forbedringer i luftkvalitet, reduksjon av støynivå, lavere trafikknivå og bedre sikkerhet. Forbrukerne vil dra nytte av mer effektive, mindre energiforbrukende biler. Forbrukerne vil også ha nytte av bedre infrastruktur for alternative drivstoff. bedre koblinger mellom transportmåter og bedre sikkerhet og færre forsinkelser takket være utrulling av digital teknologi. Bedre informasjon vil gi dem mulighet til å ta informerte valg for deres daglige behov for mobilitet. For eksempel vil bilmerking bli gjennomgått, og de respektive fordelene ved alternative drivstoff vil bli gjort klarere. En strategi for å gjøre transportsystemet mer effektivt: Digital teknologi, spesielt samarbeidende intelligente transportsystemer (C-ITS), har et stort potensial for å forbedre trafiksikkerheten, samt transportens effektivitet og attraktivitet. Kommisjonen utarbeider en plan for å stimulere bruken av slike teknologier, særlig kommunikasjonsforbindelser mellom kjøretøy og mellom kjøretøy og infrastruktur. Kommisjonen jobber også med å forbedre veitrafikken. for å gjøre det rettferdigere og mer effektivt og bedre reflektere prinsippene for forurenser betaler og brukerpenger. Dette inkluderer felles standarder for et avstandsbasert ladesystem i EU. Kommisjonen vil også ta ytterligere tiltak for å fremme sammenhenger mellom ulike transportformer, og bidra til å skape sømløse logistikkjeder. En strategi for å fremme bruken av lav-utslippsenergi i transport: Transport i EU er fortsatt avhengig av olje for om lag 94 av energibehovet. Gjennom strategien ser Kommisjonen på hvordan å akselerere bruken av alternativ energi med lavt utslipp, for eksempel avanserte biobrensel, elektrisitet, hydrogen og fornybare syntetiske drivstoff ved å gi sterke incitamenter til å innovere. Med slike politiske tiltak kan andelen av lavemissionsenergi øke, noe som gir om lag 15-17 transportbehovs etterspørsel i 2030 og erstatning av oljeprodukter. Kommisjonen ser også på bedre synergier mellom energi - og transportsystemene, for eksempel å takle distribusjonsutfordringer for elektrisitet i toppetider. Dette vil gjøre lading av elektriske kjøretøy lettere. I samsvar med Direktivet om alternativ drivstoffinfrastruktur. Medlemsstatene må gjennomføre felles standarder, inkludert en felles plugg for elektriske kjøretøyer, og rulle ut infrastruktur for alternative brensel. I samarbeid med medlemslandene og de europeiske standardiseringsorganisasjonene fortsetter arbeidet med bedre interoperabilitet og standardisering, spesielt for elektro-mobilitet. I tillegg vil Kommisjonen utvikle en metode for enkel pris sammenligning av elektrisitet og andre konvensjonelle og alternative drivstoff. En strategi for å skape marked for nullkjøretøy: Kommisjonen har foreslått og allerede implementert noen viktige forbedringer på hvordan kjøretøyets utslipp måles og verifiseres. Dette er en nødvendig forutsetning for å sikre at standarder har innflytelse og at forbrukerne kan stole på dem. Kommisjonen arbeider med standarder for biler og varebiler etter 2020. Utslipp fra konvensjonelle forbrenningsmotorer må reduseres ytterligere etter 2020. Null - og lavemisjonskjøretøyer må deployeres og få betydelig markedsandel. Deres distribusjon vil forbedre luftkvaliteten betydelig, spesielt i byer. Sammen med denne strategien lanserer Kommisjonen en offentlig konsultasjon for å revidere gjeldende lovrammer for etter 2020-standarder for biler og varebiler. For å støtte etterspørsel fra brukere arbeider Kommisjonen med å forbedre kundeinformasjon, for eksempel ved å gjennomgå Bilmerking. og på insentiver i offentlige anskaffelsesregler, i sammenheng med en revisjon av direktivet om ren kjøretøy. Dette kan være svært kraftig verktøy for å støtte distribusjon for eksempel av null-utslipp bybusser. Fremdrift på lastebiler, busser og busser: Kommisjonen vil akselerere arbeidet med å dempe karbondioksidutslipp fra lastebiler, busser og busser. De representerer for tiden rundt en fjerdedel av kullsyreutslippene på vegtransport og deres andel vil vokse. Mens lastebiler, busser og busser har vært utsatt for tilsvarende luftforurensningsstandarder som biler og varebiler, og nå er påkrevd å møte dem under ekte kjøreforhold, har EU ingen brenselvirkningsstandarder for dem, eller systemet for å overvåke deres karbondioksidutslipp. Andre deler av verden, som USA, Kina, Japan og Canada, har allerede innført standarder, og noen europeiske produsenter deltar i disse ordningene. Sammen med denne strategien lanserer Kommisjonen en offentlig konsultasjon som primært fokuserer på overvåkning og rapportering av utslipp, men søker også første tilbakemelding på standarder. Handling på globalt plan: EU er forpliktet til å nå en avtale om å takle internasjonale luftfartsutslipp gjennom en global markedsbasert mekanisme. Denne og andre tiltak, som den nylig vedtatte internasjonale karbondioksidstandarden for nye fly, er ment å sikre den kullnøytrale veksten av internasjonal luftfart fra 2020. EU vil revidere sitt eget hjemlige tiltak (luftfartselementet i EU Emissions Trading System ) i lys av utfallet av generalforsamlingen for sivile luftfartssamfunn i høst. EU er også forpliktet til å sikre en obligatorisk global avtale for innsamling og rapportering av klimagassutslipp fra internasjonal frakt. Dette må suppleres med en internasjonal avtale om et utslippsreduksjonsmål for fraktsektoren. EU har allerede lovgivning på plass som krever at skip som bruker EU-porter, overvåker, rapporterer og verifiserer utslippene sine fra 2018. I tilfelle en internasjonal avtale kan EU tilpasse denne lovgivningen til et globalt system. Teksten til den europeiske strategien for ndash-faktablad med lavt utslippsrørlighet og støtteanalysen finner du her DG CLIMA-nyheter - nettside (inkludert juridiske dokumenter) EPSC-strategisk note mot lavemissionsmobilitet: Kjøring av modernisering av EUs økonomi Pressemelding. Energiunion og klimaaksjon: Kjøring Europersquos overgang til en kulløkonomisk økonomi Faktaark. Spørsmål og svar på forslaget om å integrere arealbrukssektoren i EU 2030 Klima og Energi Ramme Faktaark. Spørsmål og svar på kommisjonens forslag om bindende reduksjon av utslipp av klimagasser for medlemslandene (2021-2030) 1 EU-lovgivning refererer for tiden til lavemisjonskjøretøy som kjøretøy med utslipp av utslipp under 50gkm. Dette vil inkludere noen plug-in hybrider, full elektriske biler og brenselcelle (dvs. hydrogen-drevne) kjøretøyer. De sistnevnte to eksemplene representerer også utslipp av utslipp av utslippsutslipp. Strategi for lavemissionsmobilitet Kommisjonen publiserer Strategi for lavemissjonsmobilitet En europeisk strategi for lavemissionsmobilitet Det globale skiftet mot lavkullet, sirkulær økonomi har startet og tempoet akselererer . For å sikre at Europa forblir konkurransedyktig og vil kunne reagere på de økende mobilitetsbehovene til mennesker og varer, fastsetter kommisjonens strategi for lavemissibasert mobilitet klare og rettferdige retningslinjer for å forberede seg på fremtiden. Energiforeningens strategi bidrar til dette målet. Lavemissions mobilitetsstrategien rammer de tiltakene som Kommisjonen planlegger i de kommende årene, og kartlegger områdene der det utforskes alternativer. Det viser også hvordan tiltak på relaterte felt er knyttet og hvordan synergier kan oppnås. Det bør ses som et av verktøyene for å modernisere den europeiske økonomien og styrke sitt indre marked. Hovedelementene i strategien: Øke transportsystemets effektivitet ved å få mest mulig ut av digital teknologi, smart prissetting og ytterligere oppmuntring til skiftet til lavere utslippstransportmoduser, Fremskynde utplassering av lavemisjonell alternativ energi for transport, slik som avanserte biodrivstoff, elektrisitet, hydrogen og fornybare syntetiske drivstoff og fjerning av hindringer for elektrifisering av transport. Mens ytterligere forbedringer av forbrenningsmotoren vil være nødvendig, trenger Europa å akselerere overgangen til lav - og null-utslippsbiler. (EU-lovverket refererer for tiden til lavmotorkjøretøy som kjøretøy med utslipp av utslipp under 50gkm. Dette vil inkludere noen plug-in hybrider, full elektriske biler og brenselcelle (dvs. hydrogendrevne) kjøretøy. De sistnevnte to eksemplene representerer også nullutslipp biler.) Byer og lokale myndigheter er avgjørende for leveringen av denne strategien. De implementerer allerede incentiver for alternative energier og kjøretøy med lavt utslipp, og oppmuntrer til modalskifte til aktiv reiser (sykling og turgåing), kollektivtransport og eller delte mobilitetsordninger, for eksempel sykkel, biltelling og bilbassing, for å redusere trafikk og forurensning . Endelig gjentar denne strategien Europas forpliktelse til å forfølge global innsats for å kontrollere utslippene fra internasjonal luftfart og sjøtransport. En strategi for å støtte jobber, vekst, investering og innovasjon: Styrking Europas konkurranseevne og stimulering av økonomien er en prioritet i Juncker-kommisjonen: Strategien integrerer et bredere sett med tiltak for å støtte Europas overgang til lavkoolsøkonomi. Den identifiserer sentrale prioriteringer, for eksempel i forskning og innovasjon i lavemissions mobilitetsløsninger, som gir klarhet for fremtidige investeringsbeslutninger. Produksjons - og tjenestebransjen vil kunne planlegge sine investeringer og gjøre forretningsmessige valg med et mål på midten av århundre i tankene. Europas overgang til lav - og null-utslippsfordeler vil bli akselerert, drivstoffeffektiviteten til lastebiler og trenere må øke. Barrierer for innovative mobilitetstjenester må fjernes. Energisektoren og drivstoffleverandørene vil kunne planlegge investeringer i avansert energi for transport, for eksempel avanserte biobrensel. Transport er en viktig arbeidsgiver. Arbeidstakere vil få hjelp til å skaffe seg de nødvendige ferdighetene for å matche den teknologiske overgangen til lavemissionsmobilitet innenfor rammen av New Skills Agenda for Europe. Denne strategien gir en verktøykasse for beslutningstakere i medlemslandene. på regionalt og lokalt plan for å utforme sine strategier for lavemissionsmobilitet nær hvor problemene er mest følte. Tilgjengelig finansiering for å støtte tiltak: Strategien bygger på eksisterende mekanismer og midler. President Junckers Investeringsplan for Europa spiller en svært viktig rolle, med betydelige fremskritt allerede gjort med prosjekter som er i ferd med å finansiere under European Fund for Strategic Investment. I tillegg er 70 milliarder euro tilgjengelig for transport under Det europeiske struktur - og investeringsfondet. inkludert 39 milliarder euro for å støtte flyttingen mot lavemissionsmobilitet, hvorav 12 milliarder euro for lavkarbon og bærekraftig bymobilitet alene. Under forskningsprogrammet Horizon2020. EUR 6,4 milliarder er tilgjengelig for lavkarbon mobilitetsprosjekter. Fordeler for de europeiske borgere og forbrukere: Når de er fullstendig oppnådd i medlemsstatene, vil det føre til forbedringer i luftkvalitet, reduksjon av støynivå, lavere trafikknivå og bedre sikkerhet. Forbrukerne vil dra nytte av mer effektive, mindre energiforbrukende biler. Forbrukerne vil også ha nytte av bedre infrastruktur for alternative drivstoff. bedre koblinger mellom transportmåter og bedre sikkerhet og færre forsinkelser takket være utrulling av digital teknologi. Bedre informasjon vil gi dem mulighet til å ta informerte valg for deres daglige behov for mobilitet. For eksempel vil bilmerking bli gjennomgått, og de respektive fordelene ved alternative drivstoff vil bli gjort klarere. En strategi for å gjøre transportsystemet mer effektivt: Digital teknologi, spesielt samarbeidende intelligente transportsystemer (C-ITS), har et stort potensial for å forbedre trafiksikkerheten, samt transportens effektivitet og attraktivitet. Kommisjonen utarbeider en plan for å stimulere bruken av slike teknologier, særlig kommunikasjonsforbindelser mellom kjøretøy og mellom kjøretøy og infrastruktur. Kommisjonen jobber også med å forbedre veitrafikken. for å gjøre det rettferdigere og mer effektivt og bedre reflektere prinsippene for forurenser betaler og brukerpenger. Dette inkluderer felles standarder for et avstandsbasert ladesystem i EU. Kommisjonen vil også ta ytterligere tiltak for å fremme sammenhenger mellom ulike transportformer, og bidra til å skape sømløse logistikkjeder. En strategi for å fremme bruken av lav-utslippsenergi i transport: Transport i EU er fortsatt avhengig av olje for om lag 94 av energibehovet. Gjennom strategien ser Kommisjonen på hvordan å akselerere bruken av alternativ energi med lavt utslipp, for eksempel avanserte biobrensel, elektrisitet, hydrogen og fornybare syntetiske drivstoff ved å gi sterke incitamenter til å innovere. Med slike politiske tiltak kan andelen av lavemissionsenergi øke, noe som gir om lag 15-17 transportbehovs etterspørsel i 2030 og erstatning av oljeprodukter. Kommisjonen ser også på bedre synergier mellom energi - og transportsystemene, for eksempel å takle distribusjonsutfordringer for elektrisitet i toppetider. Dette vil gjøre lading av elektriske kjøretøy lettere. I samsvar med Direktivet om alternativ drivstoffinfrastruktur. Medlemsstatene må gjennomføre felles standarder, inkludert en felles plugg for elektriske kjøretøyer, og rulle ut infrastruktur for alternative brensel. I samarbeid med medlemslandene og de europeiske standardiseringsorganisasjonene fortsetter arbeidet med bedre interoperabilitet og standardisering, spesielt for elektro-mobilitet. I tillegg vil Kommisjonen utvikle en metode for enkel pris sammenligning av elektrisitet og andre konvensjonelle og alternative drivstoff. En strategi for å skape et marked for nullkjøretøyer: Kommisjonen har foreslått forbedringer og har allerede implementert noen viktige forbedringer på hvordan kjøretøyets utslipp måles og verifiseres. Dette er en nødvendig forutsetning for å sikre at standarder har innflytelse og at forbrukerne kan stole på dem. Kommisjonen arbeider med standarder for biler og varebiler etter 2020. Utslipp fra konvensjonelle forbrenningsmotorer må reduseres ytterligere etter 2020. Null - og lavemisjonskjøretøyer må deployeres og få betydelig markedsandel. Deres distribusjon vil forbedre luftkvaliteten betydelig, spesielt i byer. Sammen med denne strategien lanserer Kommisjonen en offentlig konsultasjon for å revidere gjeldende lovrammer for etter 2020-standarder for biler og varebiler. For å støtte etterspørsel fra brukere arbeider Kommisjonen med å forbedre kundeinformasjon, for eksempel ved å gjennomgå Bilmerking. og på insentiver i offentlige anskaffelsesregler, i sammenheng med en revisjon av direktivet om ren kjøretøy. Dette kan være svært kraftig verktøy for å støtte distribusjon for eksempel av null-utslipp bybusser. Fremdrift på lastebiler, busser og busser: Kommisjonen vil akselerere arbeidet med å dempe karbondioksidutslipp fra lastebiler, busser og busser. De representerer for tiden rundt en fjerdedel av kullsyreutslippene på vegtransport og deres andel vil vokse. Mens lastebiler, busser og busser har vært utsatt for tilsvarende luftforurensningsstandarder som biler og varebiler, og nå er påkrevd å møte dem under ekte kjøreforhold, har EU ingen brenselvirkningsstandarder for dem, eller et system for å overvåke deres karbondioksidutslipp . Andre deler av verden, som USA, Kina, Japan og Canada, har allerede innført standarder, og noen europeiske produsenter deltar i disse ordningene. Sammen med denne strategien lanserer Kommisjonen en offentlig konsultasjon som primært fokuserer på overvåkning og rapportering av utslipp, men søker også første tilbakemelding på standarder. Handling på globalt plan: EU er forpliktet til å nå en avtale om å takle internasjonale luftfartsutslipp gjennom en global markedsbasert mekanisme. Denne og andre tiltak, som den nylig vedtatte internasjonale karbondioksidstandarden for nye fly, er ment å sikre den kullnøytrale veksten av internasjonal luftfart fra 2020. EU vil revidere sitt eget hjemlige tiltak (luftfartselementet i EU Emissions Trading System ) i lys av utfallet av generalforsamlingen for sivile luftfartssamfunn i høst. EU er også forpliktet til å sikre en obligatorisk global avtale for innsamling og rapportering av klimagassutslipp fra internasjonal frakt. Dette må suppleres med en internasjonal avtale om et utslippsreduksjonsmål for fraktsektoren. EU har allerede lovgivning på plass som krever at skip som bruker EU-porter, overvåker, rapporterer og verifiserer utslippene sine fra 2018. I tilfelle en internasjonal avtale kan EU tilpasse denne lovgivningen til et globalt system. Mer informasjonemission spektrum utslippspektrum Spekteret av lyse linjer, bånd eller kontinuerlig stråling karakteristisk for og bestemt av et bestemt emitterende stoff utsatt for en bestemt type eksitasjon. utslippsspektrum (generell fysikk) det kontinuerlige spektrum eller mønster av lyse linjer eller bånd som ses når den elektromagnetiske stråling som utstråles av et stoff, overføres til et spektrometer. Spekteret er karakteristisk for emitterende substans og typen eksitasjon som den blir utsatt for. Sammenlign absorpsjonsspektrum-utslippspektrum Mønsteret av mørke linjer og farger som er laget når elektromagnetisk energi, for eksempel lys, passerer gjennom et stoff og spenner opp med atomer. De begeistret atomer gir energi i form av lys. Fordi hver type atom gir lys som har et unikt utvalg av farger, kan utslippsspektret brukes til å bestemme stoffets kjemiske sammensetning. Tesaurus Antonyms Related Words Synonymer Legend: